cocotoutaut

I følge «makt-og demokratiutredningen av 2003», mister Norge mer og mer nasjonal makt til det internasjoale samfunnet. Det er som følge av globaliseringen og at antallet overnasjonale instanser øker, slik som FN, EU og menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Deres lover og bestemmelser går over Norske lover og partiprogrammer. Dette legger press på styringskjeden og hvordan velgerne forstatt skal ha makten, at dem de velger fortsatt skal kunne gjennomføre den ønskede politikken. Dette krever at Norge fortsetter det gode arbeidet med å være internasjoal aktør, kanskje også i enda større grad, og at vi beveger oss bort fra privatiseringstendensen. Fordi hvis de som styrer Norge har gode stillinger og mye makt i de store organisasjonen, så blir det selvfølgelig lettere å videreføre velgernes ønsker til det som kommer til å påvirke Norge.

Økt makt til det internajonale gir også økt makt til andre kanaler for makt. Hvis organisasjoner er internajonale, kan de påvirke Norge både uten-og innenifra og deres ønsker teller mer. Ikke minst gjelder dette for store bedrifter med mye påvirkning på verdensøkonomien, fordi de får økt makt i den internajonale politikken. Statoil Hydro i Norge er et eksempel på en slik bedrift, og som hvis den blir helt privateid kan påvirke Norge både i forhold til arbeidsplasser, men også vårt bilde utad. Det er viktige at slike bedrifter er mest mulig statlig eid for at de folkevalgte skal kunne kontrollere hva de gjør, hvilke etiske spilleregler de har og ha kontroll med arbeidsplassene de gir, så de ikke forsvinner ut av landet. For alt dette påvirker Norge som internasjonal aktør og dermed også den nasjonale makten.

kilde: http://www.sv.uio.no/mutr/aktuelt/aktuelt/maktutredningens_hovedkonklusjoner_kort.html

Dette er den første posten på min nye blogg ;)